Ut av comfort-sonen

Min hyggelige kreftspesialist innvilget en 14 dagers pause fra cellegiftbehandlingen så jeg kunne reise til Bergen uten å måtte bekymre meg for overraskende bivirkninger. Vi er en del gamle studiekamerater fra 70-tallet som prøver å samles en gang i året, med drikking og spising og høy sigarføring. Har besøkt flere av Europas storbyer de siste årene; I år altså Bergen - der to av gutta bor.

Etter 10 måneder med forskjellige rutiner og meldinger om hva jeg skal og ikke skal gjøre, og når jeg skal gjøre det, var det med en viss engstelse jeg nå skulle ut og greie meg selv igjen. En del bekymringer gjør man seg, jo; hva om jeg begynner å blø neseblod (ikke uvanlig bivirkning) mens jeg sitter på flyet? Eller plutselig får eksplosiv diaré? Hvis jeg hadde trodd det siste kunne være aktuelt, hadde jeg aldri reist. Derfor var det så befriende med de to ekstra friukene. Klarte til og med å spise meg opp et par kilo.

Oppholdet i Bergen var for meg dette årets høydepunkt - definitivt. Jeg har ikke beveget meg langt fra heimen mens behandlingen har pågått. Det var derfor fint å få bekreftet at det går an å reise selv om en må ta noen hensyn, og ha med seg rikelig med hjelpemidler.

Og så var det jævlig morsomt å treffe gutta igjen. Utrolig hvor lite vi forandrer oss nå. En del forandring skjedde nok fra 70-tallet til første reunion i 2003. Men etter det synes jeg ikke det har skjedd store endringer - utenpå i hvert fall. Sjekk forskjellene nedenfor. Klikk på bildet for større versjon.

1976

Bergen er fortsatt Bergen; en av landets flotteste byer. Og så kan man stole på været! Det regner alltid! Så også denne helgen. Vi hadde planer om å dra opp på Ulriken med kabelbanen, men måtte skrinlegge planene pga. været. Dermed ble det ikke noe kultur-alibi denne gangen. Mye innesitting i stedet; på hotellet og diverse puber og restauranter. Det er all right det òg.

Neste reunion er foreløpig planlagt til Praha i September 2015. Satser på at jeg fortsatt lever...

2003

2014