REHAB

Etter en uke på kirurgisk avdeling i Kristiansand, ble jeg kjørt i ambulanse til Sørlandets rehabiliteringssenter Eiken (heretter bare kalt Eiken) Å være våken pasient i ambulanse såpass lenge (1,5 timer) er ingen fornøyelse - fordi det er trangt baki der du ligger. Men greit nok. Jeg hadde jo fortsatt forbud mot å ligge lenge på ryggen, og i ambulansen var det likevel ikke mulig å snu seg når du først var spent fast. En opplevelse det òg.

På Eiken er det i hvert fall fire ting som er flotte, for ikke å si fantastiske:

• Personalet
• Maten
• Treningfasilitetene
• Naturen

Representanter for personalet på Eiken

Jeg var fortsatt ganske utmattet da jeg ankom. Det er vanlig hos kreftpasienter å oppleve "Fatigue". Alt du må gjennom av behandling og operasjoner sliter både på kropp og sinn. Til slutt er du så sliten at du har ikke lyst til å stå opp om morran - fordi du føler deg for sliten. Ikke hadde jeg matlyst, heller - og veide 62 kg da jeg kom. Med min høyde bør jeg veie nærmere 80. Disse tingene henger jo sammen, så personalet gjorde alt de kunne for å motivere meg til å være i bevegelse, og ikke minst til å spise!

Og det skal sies: Til Eiken drar man ikke for å slanke seg. De kan tilby mat som er helt på høyde med de beste hoteller. Og jeg klarte ikke mer enn å se på. Og selv dét var vanskelig. I perioder var det så ille at jeg holdt på å brekke meg bare ved synet av mat. Ikke rart jeg ble tynn. Pga. gangfunksjonen fikk jeg de fleste måltider servert på rommet - i ganske små porsjoner. Jeg fikk tilbud om hva som helst som måtte falle i smak, og jeg klarte ikke å komme på annet enn corn flakes (!). Personalet tilbød seg til og med å gå på butikken og kjøpe godterier hvis jeg kunne få i meg dét. Spisinga tok seg opp litt underveis i oppholdet, men jeg klarte aldri mer enn halve porsjoner. Så jeg veide kanskje rundt 63 kg da jeg reiste hjem.

Selv om mye tid ble tilbragt liggende til sengs, gikk dagene fort på Eiken. Det skjedde noe hele tiden. Enten kom noen for å dra meg ut på en gåtur i "prekestolen", eller så var det en halvtime trening med fysioterapeut, eller det var tid for mat. Og når du har aversjon mot mat, får du følelsen av at det er matservering hele dagen. I tillegg fikk jeg med meg både VM på ski i Falun og VM i skiskyting. Begge deler på PC'n. Det er ikke TV på rommene på Eiken. Tror det er bevisst fordi de ønsker at pasientene skal omgås i fellesarealene - hvor det er TV. Uansett var jeg i bedre form da jeg reiste fra Eiken enn jeg var i da jeg kom.