begynner nå. Hvor lang den vil bli, og hvordan den vil arte seg, vet ingen. En ting er sikkert; kurativ (livreddende) behandling er ikke lenger mulig. Jeg har takket nei til ny cellegiftbehandling - i hvert fall foreløpig. Cellegiftbehandling kan nemlig være fryktelig ubehagelig - med kvalme, oppkast, håravfall og andre bivirkninger. Og effekten vil antagelig ikke stå i forhold til plagene. Så i stedet for å forlenge livet med noen måneder som jeg likevel ikke vil ha noen særlig glede av, velger jeg å fortsette slik jeg har det i dag; hangler og går med stokk eller krykke(r) - men har ikke kreftsmerter - ennå. Trøtt og sliten blir jeg av ingen ting, men det vil heller ikke bli bedre av cellegift.
Hvordan det står til med lungemetastasene, vet jeg ikke. Vi har konstatert at strålebehandlingen ikke har gitt synlige skader, men hvilken effekt den har hatt på kreftcellene i lungene får vi vite i slutten av oktober, da jeg skal ta CT-bilder fra halsen og ned. Oppdatering følger.
