Jeg er ikke billig!

Blir litt utmattet av den pågående behandlingen, og da synker motivasjonen for å skrive blogg. Men jeg har for moro skyld prøvd å regne litt på hva jeg koster den norske stat for tiden.

I forbindelse med oppstart av strålebehandlingen, har jeg også begynt på en ny type cellegift, denne gang i tablettform.Tablettene skal forbedre effekten av strålebehandlingen. Og selv om jeg får dem gratis - på blå resept og med frikort, så er de selvfølgelig ikke det. Cellegifttablettene koster 125,- kr. pr. dag. I tillegg tar jeg de samme tabletter som jeg tok før, pluss smertestillende og tabletter for å kure bort en urinveisinfeksjon. Totalt tar jeg nå 23 tabletter hver dag. Det er nesten et lite måltid i seg selv. Ifølge Felleskatalogen koster disse til sammen ca 200,- kr. pr. dag. I tillegg har kreften tvunget på meg forskjellig medisinsk utstyr som koster rundt 100,- kr. dagen. Noe av dette må jeg bruke livet ut, noe håper jeg å slippe etter hvert.

Altså 300 kr. dagen i tillegg til stråling fra en kostbar maskin, cellegift i infusjonsform og noen dagers innleggelse på sykehus - som visstnok koster 5.000 kr. døgnet. En større operasjon venter. Den er sannelig ikke gratis den heller. Det er nesten umulig å regne ut nøyaktig hva en kreftpasient koster, men billig er han ikke. Min behandling har sikkert kostet 200.000 før sommeren er over. Det er når man tenker over dette, man igjen blir takknemlig over å bo og leve i et land som Norge. I tillegg til at staten dekker det meste av dette, vil en yrkesaktiv person beholde lønn i ett år mens han er syk, mens vi pensjonister faktisk kan leve av den pensjonen vi får. De som må reise en viss avstand, får dessuten dekket reiseutgifter til behandlingen. Jeg får ikke det, fordi jeg bor innenfor vanlig bussavstand, og det er helt OK. Det blir som å reise frem og tilbake til jobb.