Pust inn, hold pusten

Det er det CT-maskinen sier før den skal ta bilder - eller scanne som det heter i den sammenhengen. I dag har jeg sittet på et venteværelse og drukket 1,5 liter kontrastvæske. I tillegg har jeg fått kontrastmiddel gjennom blodåra i albuen. Deretter ble jeg kjørt litt frem og tilbake i CT-maskinen i ca fem minutter for å ta bilder av lunger, mage og bekken. Spenningen knytter seg nå til hva bildene viser. Har all cellegift og strålebehandling virket slik vi håper? Får antagelig vite resultatet om en uke.

All denne kontrastvæsken gjør jo sitt for urinproduksjonen, i tillegg til at den iflg radiologen skal gi en falsk følelse av vannlatingstrang. Falsk? Nei den var ekte, gitt. Det var bare å forte seg hjem og få tømt seg. Og det å tømme seg er et eventyr i seg selv for tiden. Jeg har tidligere fortalt om hvordan det er å gå med kateter. Det har jeg nå sluttet med, og skal gi en liten forelesning om hvordan jeg ordner den greia nå.

Selvkateterisering! Høres ikke ordet ganske fælt ut, og så vanskelig å uttale! Så kan man jo dvele litt ved det, og se for seg prosedyren. Ganske motbydelig, ikke sant? Er nå dette noe å skrive om? Det er jo å fortelle verden (dvs. de sju-åtte som gidder å lese dette her) nokså intime detaljer om hva jeg holder på med. Nå bryr ikke det meg i det hele tatt lenger. Jeg har kreft, og den har stengt av urinstrømmen. Jeg må bare finne beste løsning på det problemet, så lenge det varer. Har jo fortsatt håp om at ting skal vende tilbake til mer eller mindre normale tilstander etter hvert.

Det er en sperre hos de fleste av oss mot å påføre seg selv smerte. (At noen faktisk liker det, er en helt annen sak, jf. den australske pensjonisten som dukket opp på legevakten med en gaffel i urinrøret for noen måneder siden). Derfor styrer vi unna så langt vi kan. Det har også jeg gjort - til nå. Urologen har gjentatte ganger forsøkt å animere meg til å begynne med dette. Som han sier: Med selvkateterisering har du tatt tilbake kontrollen, og slipper å gå rundt med et permanent kateter hengende. Jaaamen, sier jeg, gjør det ikke vondt, da? Nei. Det kan være litt ubehagelig i begynnelsen, men vondt skal det ikke gjøre.

Dette har jeg tvilt på i fem måneder, men så ble det liksom nok er nok etter å ha byttet kateter for 10. gang, og hatt omtrent like mange urinveisinfeksjoner. Selv om jeg oppdaget at det går an å spille golf med et kateter i kroppen, så er tilværelsen selvsagt lettere uten. Jeg møtte derfor opp på urologisk poliklinikk pissenervøs - for å si det sånn. Der traff jeg en hyggelig og erfaren uroterapeut som - etter litt motiverende informasjon - viste meg fremgangsmåten. Den er i grunnen såre enkel, og sier seg jo selv. Poenget er å bli trygg på teknikken, og finne en katetertype som passer/er lett å bruke.Kort fortalt så har jeg da tatt tilbake kontrollen, og det har fungert utmerket i snart tre uker nå.

 P.S. The Rolling Stones har vært i Oslo og holdt konsert til terningkast 5. Ikke verst av de gamle herrer. Sjekk "Keef" - konsentrert - i grilldress, og Mick Jagger leverer som alltid. Tydelig hvem som bærer alderen best her.