CT-bildene var fine, sa overlegen på kreftavdelingen i dag. Med det mente hun at svulsten har krympet, og det er ikke dukket opp "noe nytt". Hun hadde tenkt å "henvise meg til Oslo", dvs. bestille operasjon ved Radiumhospitalet, uten å vente på MR-bildene. Men så fikk vi fremskyndet MR-undersøkelsen til i dag, så da blir det vel en vurdering av det resultatet før jeg blir henvist videre. Uansett så er dette de beste nyhetene jeg har fått det siste året. Innrømmer at jeg ble litt emosjonell etter å ha tenkt over dette litt. Får bare håpe at dette nå varer, og at fortsettelsen går fort . I så fall blir det en Oslo-tur i løpet av sommeren, og forhåpentlig en Portugal-tur litt senere, hvor jeg slipper å dra på for mange medisinske hjelpemidler, jf tidligere info på denne bloggen.
For de som ikke har vært med på en MR-undersøkelse, kan jeg fortelle at den - sett fra pasientens side - ikke er så ulik CT-undersøkelsen, men den tar lenger tid og bråker infernalsk. Teknologisk er visst dette to vidt forskjellige ting. Spesielt interesserte finner mer om dette
her. MR-maskinen tar også mye mer detaljerte bilder. Også her ligger pasienten på en benk som blir kjørt inn i et nokså smalt rør.
Ikke noe for folk med klaustrofobi, dette, men de moderne maskinene er åpne i begge ender, så den innestengte følelsen er ikke påtrengende. Pasienten får hodetelefoner på ørene, dels for å kunne kommunisere med maskinoperatøren, dels for å dempe støyen fra maskinen. Jeg fikk dessuten høre "beroligende" musikk - som ikke i det hele tatt kunne overdøve bråket fra maskinen. Når MR-maskinen tar sine bilder, banker og knatrer det som om det sitter hundre hakkespett på utsiden og hakker på veggen. Dagens MR tok tre kvartér. Min personlige rekord er fire timer! Men det var forrige generasjons maskin. Tiden det tar, avhenger selvsagt også av hvor mye av kroppen som skal avbildes. Så mye for denne gang.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar