Så var det Adam og Paradis - igjen

Jeg har brukt floskelen om Adam i Paradis tidligere i denne prosessen. Gode nyheter og opplevelser skal liksom hele tiden balanseres av dårlige. Så også denne gangen. Kanskje ikke spesielt dårlige, men dårligere enn det jeg hadde håpet etter CT-bildene. CT-bildene var jo fine; de viste at det ikke var metastaser (spredning), og at tumoren hadde krympet. MR-bildene viste mer nøyaktig at svulsten har krympet, men bare foran. Den har trukket seg litt tilbake fra blæreområdet, men har ikke krympet der den sitter fast, nemlig i korsbenet.

Det betyr at en eventuell operasjon ikke bare kan skrape vekk svulsten og bløtvev rundt, men må også ta med seg korsbenet. Og tar du korsbenet, så forsvinner også halebenet, for de henger sammen nederst i ryggsøylen. Da er vi inne i en stooor operasjon - for ikke å snakke om virkningene etterpå. Alternativet til operasjon er jo sånn at det er uaktuelt å overveie hvorvidt jeg skal opereres eller ikke. Spørsmålet er mer om kirurgene vil gå løs på dette.

Når dette skrives, har Radiumhospitalet ennå ikke uttalt seg om operasjonen. De har antagelig ikke sett bildene ennå. De lokale spesialistene virker likevel nokså sikre på at det blir operasjon, siden prognosen er god, og da om to-tre uker.  Derfor kjører vi igang med ny cellegiftkur på mandag, for å gjøre noe mens vi venter, som de sier. Erfaringene fra forrige cellegiftkur er ikke dårligere enn at jeg ikke har noen spesiell mening om det. Må vel avstå fra å spise is, og å drikke kalde drikker de første dagene.Kvalm kommer jeg vel også til å bli, men skitt au.