Jeg har i løpet av behandlingsperioden hatt gleden av å være pasient ved kirurisk avdeling 3A på Sørlandets sykehus Kristiansand. Samme sted som første gang kreften slo ned. Det som slår meg, er ikke bare pleiernes profesjonalitet i sin yrkesutøvelse, men at de også klarer å få pasienten til å føle seg som sykehusets midtpunkt hver gang de stikker innom. Hadde det ikke vært for årsaken til at vi ligger der, ville oppholdet ha vært en udelt fornøyelse. Jeg aner ikke hvor mange pasienter en sykepleier må forholde seg til i løpet av et skift, men jeg er nokså sikker på at flere enn meg føler seg godt ivaretatt. Jeg kunne nesten ha sagt "Jeg kommer gjerne tilbake" - men jeg håper jeg slipper.
Jeg har også tilbrakt et døgn på pasienthotellet, som fremstår som en genial løsning; Området er innredet som et hotell - med resepsjon, spisesal og pasientrom. Pasientene sjekker inn, får tildelt rom og blir vist hvor spisesalen ligger. Spisesalen er åpen til spesielle tider - som på et hotell, og pasientene går selv og forsyner seg. De kan spise i spisesalen eller ta maten med seg på rommet. Hele poenget er at dette er for pasienter som er oppegående, og ikke trenger pleie som sådan, men likevel må overnatte på sykehuset i vente på prøvetaking, operasjon etc.
Jeg må jo nevne kreftpoliklinikken, der jeg har vanket siden 12. februar, og skal fortsette å besøke til langt ut på sommeren. Poliklinikken er en del av kreftavdelingen, som egentlig heter Senter for kreftbehandling. Her gis den del av behandlingen som ikke er kirurgisk, dvs. cellegift- og strålebehandling. Også her gjelder det jeg har sagt om personalet; profesjonelle og hyggelige.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar