Mer cellegift; andre kur

Har i dag hatt med meg mesteparten av familien på kreftpoliklinikken under cellegiftbehandlingen. To av sønnene er hjemme for å sjekke at alt går bra med far, så de ble med på poliklinikken for å overvåke cellegiftbehandlingen. Å se på cellegiftbehandling er bare litt mer spennende enn å se på maling som tørker. Pasienten ligger på en seng eller sitter i en lenestol med en veneflon i en av årene på håndbaken. Så henger sykepleieren opp medikamentene sammen med sukker-/saltvann på et stativ, og lar dette renne sakte inn i blodåren gjennom veneflonen. Så skjer det ikke mer før prosessen er ferdig etter ca to timer.  

Det er heldigvis en TV på veggen, så en behøver ikke kjede livet av seg mens en ligger der, men cellegiftbehandling er altså grunnleggende kjedelig.

Dagen startet med blodprøve for å sjekke hvordan jeg tålte den første behandlingen. Antar at de målte mengden hvite blodlegemer. I alle fall fikk jeg klarsignal til nok en runde med full dose. Når dette skrives, ca tre timer etter hjemkomst, kjenner jeg meg litt mer utkjørt enn forrige gang, og litt kvalme er visst også underveis. Får antagelig større føling med bivirkningene denne gangen. Skal skrive mer etter hvert som de dukker opp.

Lengden på håret til han som ligger bak slangene her, har ingen ting med cellegiften å gjøre. Det er bare et dårlig eksperiment hos frisøren. Klarte ikke å stoppe, kan du si - etter å ikke ha klippet håret på flere måneder. Klikk på bildet hvis du vil ha en litt større versjon.

Andre kur, andre dag: Forløp ganske nøyaktig som ved første kur. Fort ekspedert, og så hjem og slappe av.