I alle fall; tidligere i år hadde jeg liten tro på at jeg skulle spille noe særlig golf på denne siden av sommeren, særlig ikke etter at jeg fikk plassert et kateter der du veit. Men hör och häpna; jeg spilte bedre enn på lenge. Sønnen mente svingen var bedre enn i fjor. Jeg vet hva det skyldes. Riktignok har jeg hatt pro-timer både hos Marius og Gordon, men det som gjorde susen til slutt? Kateteret! Hahahaha.
Da jeg for tre måneder siden klagde min nød til fruen: Huhuhu jeg kommer aldri til å kunne spille golf igjen huhuhu, svarte hun - slik alle som er gift med en sykepleier vil kjenne igjen: For noe tøys! Folk spiller golf med kateter hele tida! (Og da jeg klagde på prikking i fingrene når jeg tok på matvarene i kjøleskapet: Ta på deg votter!). Nå må jeg forte meg og si at jeg vet ikke hvordan jeg på noen måte skulle klart meg uten henne i den situasjonen jeg har vært i siden jul. Hun har vartet meg opp, sparket meg i gang, mast oss frem i helsevesenets køer, etc. etc. Sannelig ei kjekk jente!
Men tilbake til golfen. Kateteret har jo den åpenbare effekt at du kan aldri glemme at det er der. Men etter en stund blir du vant til det, og du lærer deg å binde opp slangen så den holder seg noenlunde i ro ved bevegelser. Ubevisst blir du likevel mer forsiktig i golfsvingen. Det faller deg liksom ikke inn å dra på med full gnu. Dermed blir svingen roligere, bevegelsen blir jevnere, og treffsikkerheten større. I dag hadde jeg 100 % fairwaytreff. Det har jeg aldri hatt før. På banen i Kristiansand, betyr det at ingen baller havnet i skogen på utslaget. Hva skal jeg kalle det? En helt uventet og veldig hyggelig bivirkning.
P.S. Det har skjedd en liten forskyvning i behandlingsplanen. Strålebehandlingen begynner mandag 31. mars og ikke den 24. som opprinnelig planlagt. En hel uke uten noen form for behandling (bank i bordet så det ikke dukker opp noe uventet), veldig ålræit.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar